Termisk bruddbånd og former: PA66 GF25 ekstrudering løsninger

En varmebrudd er et grunnleggende prinsipp i bygningsfysikk og en konstruert komponent designet for å avbryte varmestrømmen gjennom et materiale med høy termisk ledningsevne. I byggebransjen løser det spesifikt problemet med varmebroer, der elementer som aluminiums- eller stålskjærmer, betongplater eller strukturelle festemidler skaper en snarvei for varme som omgår isolasjonslaget, noe som fører til betydelig energitap, kondens, muggdannelse og ubehag for beboere. Varmebruddet selv er et segment av materiale med lav termisk ledningsevne som settes inn mellom de to ledende delene. I konteksten av aluminiumsvinduer er dette typisk en stiv strippe av glassfiberarmert polyamid (PA66 GF25/30) som er mekanisk låst, og noen ganger limt, inn i aluminiumsprofilen og skiller de indre og ytre delene. Effektiviteten til et varmebrudd måles ved dets termiske motstand og dens innvirkning på den totale U-verdien og lineære varmegjennomgangskoeffisienten (Psi-verdi) til konstruksjonen. Et fungerende varmebrudd må imidlertid også ha tilstrekkelig mekanisk styrke til å overføre strukturelle laster (som vindtrykk og driftskrefter) mellom de adskilte ledende delene, motstå kryp under konstant belastning og beholde sine egenskaper over et bredt temperaturintervall og gjennom hele byggets levetid. Bruk av varmebrudd er ikke lenger en valgfri oppgradering, men en obligatorisk funksjon i energieffektiv byggedesign, foreskrevet av bygningsreglementer verden over og nødvendig for å oppnå sertifiseringer for grønne bygninger. Det representerer en kritisk sammenslåing av materialvitenskap og arkitektonisk ingeniørvirksomhet for å forbedre bygningsytelse, holdbarhet og bærekraft.