Termisk bruddmateriale er et spesielt utviklet stoff som skal gi en barriere med høy termisk motstand i en ellers ledende konstruksjon, og har som hovedformål å redusere termiske broer. Valget av materiale baseres på en kritisk balanse mellom egenskaper, der lav termisk ledningsevne må kombineres med tilstrekkelig mekanisk styrke, lang levetid og formbarhet. Selv om ulike stive skumer og noen herdeplaster har vært i bruk, er bransjestandarden for høytytende applikasjoner – særlig innen aluminiumsbasert vindusproduksjon og strukturelle termiske brudd – glassfiberarmert polyamid 66 (PA66). Dette sammensatte materialet, med et glassfiberinnhold typisk mellom 25 % og 30 %, tilbyr en optimal kombinasjon av egenskaper: en termisk ledningsevne på omtrent 0,3 W/m·K, som er flere størrelsesordener lavere enn aluminium, kombinert med høy strekk-, trykk- og skjærstyrke. Denne mekaniske robustheten er uunnværlig, siden materialet må overføre strukturelle laster mellom indre og ytre metallprofiler, samtidig som det tåler kryp (såkalt cold flow) under konstant trykk over tiårvis i drift. Videre må et effektivt termisk bruddmateriale ha god termisk stabilitet, med et smeltepunkt over 250 °C for å tåle prosesstemperaturer, samt en høy varmeavbøynings temperatur (HDT) for å bevare dimensjonal stabilitet under reelle forhold. Motstand mot miljøpåvirkninger som UV-stråling (hvis eksponert), fuktighet og kjemikalier som alkalier i betong eller rengjøringsmidler er også vesentlig. Materialet må være kompatibelt med produksjonsprosesser som ekstrudering for stripeprofiler eller støping for «pour and debridge»-metoden i aluminiumsvinduer. Valget av termisk bruddmateriale bestemmer direkte energieffektiviteten, kondensbestandigheten, den strukturelle sikkerheten og levetiden til hele konstruksjonen, og gjør dermed dette materialet til en grunnstein i moderne bærekraftig byggedesign og et sentralt fokusområde innen materialteknologi i byggebransjen.