Silikonstøpeformdesign fokuserer på å lage varige, fleksible former som hovedsakelig brukes til støping av gummi, polyuretan eller andre elastomerer i applikasjoner som spenner fra medisinske enheter til konsumprodukter. Denne prosessen utnytter silikons høye termiske stabilitet, kjemiske motstand og lave krympeegenskaper, som er nødvendig for å produsere nøyaktige, høykvalitetsdeler. Viktige designoverveielser inkluderer valg av riktig silikongrade (f.eks. platineherdet eller tinnherdet) basert på faktorer som herdetid, fleksibilitet og kompatibilitet med støpematerialer. Formgeometrien må ta hensyn til innelåsninger og komplekse former, ofte med innarbeidede utløpsvinkler og ventiler for å lette luftavgang og unngå feil som blærer. Bruk av 3D-printing eller CNC-maskinering for mastermodeller muliggjør rask prototyping og nøyaktighet i formhulrom. I injeksjonsstøpningsammenhenger krever silikonformer robuste støttestrukturer og inntøyningsystemer, som membraninntøyer, for å sikre jevn materialestrøm og minimere turbulens. Kjølesystemer er mindre kritiske enn ved termoplaststøping, men fortsatt viktige for å kontrollere herdefart og syklustider. Designere må også løse utløsningsmetoder, ved bruk av frigjøringsmidler eller delt former for å unngå skader, og vurdere miljøfaktorer som fuktighet som påvirker silikons ytelse. Generelt sett krever silikonformdesign en balanse mellom materialvitenskap, maskinteknikk og prosessoptimalisering for å oppnå gjentakbarhet og kostnadseffektivitet i ulike industrielle sektorer.