Polyamidsyntetiske polymerer, kommersielt kjent som nylon, representerer en familie med høytytende termoplastkunststoffer preget av gjentakende amidegrupper (-CO-NH-) i sin molekylære hovedkjede. Denne amidegruppen fører til sterke intermolekylære hydrogenbindinger, noe som gir viktige egenskaper som høy mekanisk styrke, slagstyrke og et relativt høyt smeltepunkt. De to viktigste kommersielle typene er polyamid 6 (nylon 6), produsert via ringåpningspolymerisering av kaprolaktam, og polyamid 66 (nylon 66), fremstilt ved polykondensasjon av heksametylendiamin og adipinsyre. Den numeriske suffiksen indikerer antall karbonatomer i de opprinnelige diaminer og dibasiske syrer. Denne strukturelle forskjellen gir PA66 et høyere smeltepunkt og bedre termiske egenskaper, mens PA6 generelt har bedre slagbestandighet og formbarhet. Ut over disse finnes også andre viktige varianter som PA 11 og PA 12 (avledet fra fornybar rasisolje), kjent for sin fleksibilitet og lave fuktabsorpsjon, samt semi-aromatiske polyamider (PPA) som tilbyr enda bedre termisk og kjemisk motstandsevne. De grunnleggende egenskapene til alle polyamider inkluderer utmerket slitasjemotstand, god kjemisk motstand mot hydrokarboner og oljer, samt lav friksjonskoeffisient. En avgjørende egenskap er deres hygroskopiske natur; de absorberer fukt fra atmosfæren, noe som virker som en plastiserer og øker slagstyrke og seighet, men reduserer stivhet og dimensjonal stabilitet. Denne fuktfølsomheten krever omhyggelig tørking før smelteprosesser. Deres syntese og mangfoldige egenskaper har gjort polyamider uunnværlige i en rekke anvendelser, fra fiber og tekstil til tekniske komponenter i bilindustri, elektronikk og konsumvarer.