Polyester-polyamidblandinger for høytytende termiske brudd

Uttrykket «Polyester Polyamid» kan referere til to ulike materielle begreper, som begge representerer høytytende polymersystemer. For det første kan det beskrive en spesifikk klasse av kopolymerer eller polymerblandinger som kjemisk inneholder både ester (-CO-O-) og amide (-CO-NH-) bindinger i sin hovedkjede. Disse materialene er utviklet for å oppnå et unikt egenskapsprofil som utnytter fordeler fra begge polymerfamiliene. Estergruppene kan bidra med bedre hydrolysestabilitet, forbedret UV-bestandighet og redusert fuktabsorpsjon sammenlignet med standard polyamider, mens amidgruppene beholder høy styrke, slagstyrke og varmebestandighet. Slike kopolymerer utvikles ofte for spesialiserte anvendelser, særlig der begrensningene ved ren polyamid (f.eks. høy fuktopptak) er et problem. For det andre, og mer vanlig i en industriell sammenheng, kan «Polyester Polyamid» referere til en fysisk blanding av separate polyester- (f.eks. PBT, PET) og polyamid- (f.eks. PA6, PA66) polymerer. Å lage en nyttig blanding er utfordrende på grunn av den iboende umiscibiliteten mellom disse polymerene, noe som kan føre til faseseparasjon og dårlige mekaniske egenskaper. Derfor er kompatibilisatorer nødvendige for å skape en stabil morfologi og sikre god adhesjon mellom fasene. Målet med slike blanding er ofte å redusere råvarekostnader, forbedre visse egenskaper som kjemisk bestandighet, eller tilpasse egenskapsspektret for en spesifikk applikasjon som ingen av polymerene alene kan dekke optimalt. I begge tolkninger er dette avanserte materialer som typisk finnes i krevende sektorer som bilindustriens motorromskomponenter, elektriske systemer og spesialiserte industrielle deler.