Polyamid vs Polyester: Veiledning for materiavalg og bruksområder

Polyamid og polyester er to hovedgrupper av syntetiske polymerer, begge med stor industriell betydning, men med ulike kjemiske strukturer og dermed forskjellige egenskaper. Den grunnleggende forskjellen ligger i funksjonelle grupper i polymerkjeden: Polyamider (Nylon) inneholder amidsubgrupper (-NH-CO-), mens polyestere (som PET, PBT) inneholder estersubgrupper (-O-CO-). Denne strukturelle forskjellen fører til flere viktige ytelsesforskjeller. Når det gjelder mekaniske egenskaper, har polyamider generelt bedre seighet, slagstyrke og slitasjemotstand. Polyester, spesielt når forsterket, har ofte høyere stivhet og strekkfasthet. En avgjørende forskjellsbetydende faktor er fuktatferd: polyamider er sterkt hygroskopiske og tar lett opp mye vann, noe som plastifiserer materialet, øker seigheten, men reduserer stivheten og dimensjonal stabilitet. Polyester er derimot mye mer hydrofob, med svært lav fuktabsorpsjon, noe som gir utmerket dimensjonal stabilitet i fuktige miljøer. Termisk sett har polyamider som PA66 et høyere smeltepunkt enn PBT, men polyester har typisk en høyere varmeavbøynings temperatur (HDT) i glassfiberforsterkede varianter. Kjemisk sett har polyester generelt bedre motstand mot et bredt spekter av kjemikalier, inkludert sterke syrer, mens polyamider har utmerket motstand mot oljer og hydrokarboner. Når det gjelder kostnad, er kommodity-polyester som PET ofte billigere enn standard polyamider, selv om tekniske kvaliteter kan være sammenlignbare. Valget mellom dem avhenger av bruksområdet: Polyamid foretrekkes for sterke, slitesterke deler som tåler noe dimensjonsendring (gir, lagre), mens polyester velges for dimensjonalt stabile, stive komponenter i fuktige eller kjemisk krevende miljøer (elektriske kontakter, bilkomponenter).