Uttrykket «laserutskriftsmaskin» i en industriell sammenheng henviser nesten alltid til systemer som bruker laser-teknologi for merking, gravering eller koding, og må ikke forveksles med kontor-laserprintere som bruker toner. Dette er robuste, presisjonsutviklede systemer designet for permanent produktidentifikasjon i produksjon. Kjerneprinsippet består i å bruke en fokusert laserstråle for å endre eller fjerne et mikroskopisk materiellag, og dermed skape et varig, kontrastrikt merke. Teknologien inne i maskinen kan baseres på fiber-, CO2- eller UV-lasere, hvor hvert system egner seg for ulike materialer. Fiberlasere er fremragende for metaller og mange typer plast, CO2-lasere er ideelle for organiske materialer som tre, glass og emballasje basert på papir, mens UV-lasere brukes for varmefølsomme materialer som visse plasttyper og halvledere, der et «kaldt» merke kreves. Disse maskinene verdsettes for sin allsidighet, hastighet og varige merker. De eliminerer behovet for forbruksvarer som blekk, etiketter eller stempel, noe som reduserer driftskostnadene på sikt og minsker miljøavfall. I en produksjonskontekst kan en laserutskriftsmaskin brukes til å merke serienumre på elektroniske komponenter, utløpsdatoer på legemiddelpakninger eller logoer på reklameartikler. For en produsent av arkitektoniske aluminiumssystemer ville en slik maskin være uvurderlig for å printe unike identifikasjonskoder direkte på hver profil, og dermed sikre full sporbarhet fra fabrikken til det spesifikke byggeprosjektet, noe som forbedrer ledelsen av leveringskjeden og kvalitetssikringen.