I konteksten av industriell produksjon og delidentifikasjon er termen «laserprinter» en vanlig, men ofte missvisende forkortelse for et lasersystem til merking eller gravering. Det er svært viktig å skille dette fra kontor-laserprintere som bruker toner og varme til å feste et bilde på papir. En industriell laserprinter bruker en kraftig laserstråle som verktøy for å fysisk endre overflaten på et materiale og dermed lage et permanent merke. Denne prosessen krever ingen forbruksvarer som blekk eller toner, noe som er en betydelig operativ fordel. Teknologien bygger på interaksjonen mellom laserlyset og materialet, noe som kan resultere i gravering (materialefjerning), gløding (en fargeendring på metaller), skumning (på plast) eller karbonisering (på organiske materialer). Slike systemer er bygget for holdbarhet og presisjon, og er i stand til å merke metaller, plast, keramikk, glass og mer. De styres av sofistikert programvare som tillater opprettelse av sekvensielle numre, datokoder og komplekse logoer med nøyaktighet ned til minste detalj. For et selskap som trenger å merke sine produkter – for eksempel en produsent av termiske bruddbånd som må prege batchnumre direkte på polymeren – gir en industriell laserprinter en permanent, kostnadseffektiv og ren løsning som sikrer at viktig informasjon forblir intakt under transport, installasjon og produktets levetid, og dermed støtter vesentlige sporbarhets- og kvalitetskontrolltiltak.