INNSETTINGSPROSESS AV TERMIKALT BRUDD ALUMINIUMPROFILER

Aluminium har mange utmerkelege eigenskapar, det er det perfekte materialet for strukturell vindussystem på mesteparten av måtane. Men aluminium er òg eit svært varmeledende materiale som raskt kan overføre ytre temperatur. Så menneska utviklar ein kulbrensel for å minka varmeforføringa.

I dag er det to typar materiale som er vanlegast brukt i termisk brytesystem:

• Polyuretan Gjut og Fjernebro
• Polyamid varmebruddstriper

For polyuretan gjut og fjernebro system, er en kanal designet inn i aluminiumsprofilene og fylt med væsketilstand av polyuretan. Deretter fjernes metallbroen fra bunnen av kanalen for å la det hårde polyuretan virke som isolatør. (som vist i Figur 1 og Figur 2)

Figur 1   polyuretan gjut & fjernebro varmebruddsystem	Figur 2   polyuretan gjut & fjernebro varmebruddsystem

For polyamid varmebruddstripesystem, settes en polyamidstrip mekanisk inn mellom to aluminiumsprofiler. Polyamidstripen er isolatøren. (som vist i Figur 3 og Figur 4)

Figur 3 Polyamidstrim varmebruddsystem	Figur 4 Polyamidstrim varmebruddsystem

I dag skal vi snakka om innsetjingsprocessen som krevst i termisk bryting av aluminiumprofiler. For utanfor kvaliteten på selve polyamidstrimma er den tekniske nivået på innsetningsprosessen ein viktig faktor for å avgjere kvaliteten på termisk bryting av aluminiumprofiler.

Generelt sett, er innssettingprosessen fullført i fire trinn:
Profil knurling
Stripp innsetting
Krimpering
Skjærstyrketest

Første trinn: Profil K knurling
Profilknullaring er å rulla ut tenner på den delen av aluminiumprofilen som trengs for å setja inn polyamidstrimler.

Formålet med knurling er å auka grovleiken til profilen, slik at det kan forbetra skjærstyrken til den samansette aluminiumprofilen. Profilknullaring er ei særleg viktig prosess.

Figur 5 profil knurling	Figur 6 tenn på aluminiumsprofil

• Andre trinn:  S trip I innsertion

Polyamidstrimma blir sett inn i dei øvre og nedre aluminiumskråklokka gjennom leieskipet til stripinfestingsmaskinen, slik at dei kan knyttes saman. Etter innsetting er polyamidstrimlet og aluminiumprofiler ikkje tett knytte. Dei er på fri fot. Stripar og aluminiumprofiler kan bevege seg saman.

For dei aluminiumprofiler som har mindre enn 10 mm mellom to notar (som vist i figuren 8) er det vanskeleg å setja inn polyamidstrimler med strimmingmaskin. I dette tilfellet kan me berre leggja inn plastbånd manuelt.

Figur 7  stripp innsetting	Figur 8  avstanden mellom sentrum av to nick er mindre enn 10mm

• Tredje trinn: C klemming

Krymping er pressing av aluminiumprofiler og termisk avbrytingstrimlar ved hjelp av tre sett av harde rullhjul. Tre sett av rullhjul vert brukt for forlasting, komprimering og korrigering, respektivt (som vist i figur 9 og 10).

Figur 9 klemming	Figur 10 klemming

• Fjerde trinn: S høre S trength T est

Testet er veldig enkelt. Påfør økende krefter til profilen langslengd til det oppstår ein feil justering mellom aluminiumprofilen og termisk brytingstrimmen.

I tillegg er denne testen ikke en engangstest. Vi må teste 10 prøver på 100mm. Under prosessen bør det merkes at øvre og nedre klemmblokker ikke kan kneipe på varmebruddstreper. Målet med å teste skjærstyrken er å teste styrken på kombinasjonen av varmebruddstreper og aluminiumsprofiler. Den kinesiske nasjonale standarden fastslår at karakteristisk verdi for longitudinell skjærstyrke for varmebruddaluminiumsprofil bør være større enn 24N/mm.

Figur 11  skjærstyrketest	Figur  12 skjærstyrketest